Tidligere i dag kom jeg hjem fra Hove, og Hove var heftiiiig bra, men mer om det kommer senere. Tenkte jeg skulle fortelle mer om korpsturen først, for å gi det hele litt mer system. Også må jeg bare nevne i farten at jeg fikk medhold i klagen på historiekarakteren, så da ble det en sekser til på kortet og snittet mitt er nå på 52,8, altså 57,8 poeng totalt i forhold til NTNU. Meget bra.
Programmet for dag to, altså søndag, bestod av Liseberg og intet annet. Liseberg er veldig gøy, så denne planen falt i smak. Men da vi stod utenfor og brukte tid på ingenting begynte det å regne helt sykt, med svære dråper og greier. Noen av oss hadde regnjakke. Andre hadde ikke det. Alle ble i hvert fall litt gjennomvåte, for det tok litt tid før alle kom seg inn og under tak.
Men alle i korpset fikk jo regnponchoer, så dagen var reddet. Regnponcho er, som bildet illustrerer, meget kledelig. Litt som en misdannet, gjennomsiktig vanlig poncho. Med Lisebergkaniner på. Etter å ha stått under tak en stund og alle hadde fått regnponcho og cookie gikk vi og fikk turbånd/åkpass og så kunne vi splitte oss opp og kjøre ting.
Her kjører jeg radiobilene, og ponchoen er av fordi regnet ga seg etter hvert. Men det aller første vi kjørte var Lisebergbanen. Lisebergbanen er en berg- og dalbane som går fort opp og ned (ikke opp-ned). Denne søndagen hadde jeg sminket meg rundt øynene med eyeliner, øyenskygge og mascara. Som nevnt regnet det ganske lenge før det ga seg. (Gjett hva som kommer nå). Da vi gikk av Lisebergbanen hadde jeg sminke rundt hele øyet. Jeg så ut som Jenny Humphrey/Taylor Momsen. NO SHIT. Og hun ser jo til tider litt dum ut, så dette goes vel egentlig without saying, men jeg tørket det bort og gikk uten sminke resten av dagen.
Her går vi av radiobilene. På radiobilene kræsjet jeg… nå har jeg glemt det. Var vel mest sannsynlig kneet. Jeg kræsjer så mangt og får blåmerker av ingenting, i hvert fall på beina. I fjeset derimot skal det litt mer til. På Hove fikk jeg jo en hengelås på øyet (ikke i selve øyet, men rundt) – synes ikke.
Her er teksten litt urelatert i forhold til bildet. Denne Lisebergturen tok jeg Kanonen, som jeg bare har tatt en eller to ganger før. Den er som en ‘bedre’ versjon av Speed Monster, fordi den starter fortere. Dette var i hvert fall det inntrykket jeg hadde etter min første tur på Kanonen, at den gikk så fort at man ikke er i stand til å tenke “oi” før den begynner å gå oppover. Sånn var det ikke denne gangen. Denne gangen ble magen sugd innover. Den ristet fortsatt like mye som tidligere, da. Fikk et eller to svake blåmerker på armene, men de forsvant veldig fort.
Som nevnt forsvant jo regnet etter hvert, men da var klokken såpass mye at folk ikke gidder å dra til Liseberg, da får man jo bare seks timer i Liseberg, og det er stusslig. Dette førte til lite kø, som i, veldig lite kø. Og det er gøy. Vi tok SpinRock mange ganger på rad, ordentlig på rad, når vi var ferdig med en tur løp vi rundt (kronglete køvei, egentlig) og kom med på neste tur. Veldig morsomt. På Lisebergbanen gikk det jo noen turer igjennom, men vi gjorde ikke noe annet i mellomtiden. Vi gikk av toget, gikk rundt og opp trappene og inn på “perrongen” og kjørte en tur til. Vi tok vel cirka… seks turer på rad. Veldig morsomt. I tillegg satt vi og skrek omtrent alle turene, også veldig morsomt.
Matias kjøpte seg solbriller. Eller shutter shader. Eller shutter brillz, som han likte/liker å kalle dem. Men akkurat her tar Matias feil. Matias fornærmer forresten feite barn/kvinner i bloggen sin. Les!
Etter en awesome dag på Liseberg var det kveldsmat på hostellet. Fire av oss eldste satt og snakket noen timer før vi gikk og la oss. Nok en gang måtte jeg kjempe meg over sko og andres ting i mørket. Jeg klarte meg veldig bra. Morgenen etter var folk våkne fra åtte og utover, en stod opp (og hun gjorde det stille), mens flere andre lå og snakket. Veldig irriterende. Jeg ville jo sove lenger, men det funket ikke. Det ble bare halvsoving.
Mamma syntes dette var morsomt.
Tredje og siste dagen ble brukt på Paddan-tur (alle måtte være med, teit, så jeg og Hanne satt og hørte på musikk og frøs litt hele turen) og shopping. Jeg kjøpte ganske lite, egentlig. En Donald-pocket, en singlet med flate “nagler” på hele forsiden (det er jo ikke nagler, men vet ikke helt hva annet jeg skal kalle dem), en vanilje- og kaffedrikketing, godteri (i en veldig fin pose) og sikkert litt annet. På togturen hjem satt jeg og leste i den siste Harry Potter boken, og da jeg kom hjem satt jeg oppe til jeg hadde lest ut hele. Det var litt trist. Selv om jeg visste hva som kom til å skje og sånn. Men det var jo ikke bare alle folkene som døde som gjorde at det ble litt trist, det er alltid litt trist å bli ‘ferdig’ med den serien. Aw.
